Denne uka blir nok en smule travel.. Jeg har to store prøver som må øves til itillegg så skal jeg i konfirmasjon til mitt søte søsken barn! :) Vel, jeg satt og øvde på RLE prøve for litt siden (vi har om kirkeåret, misjon osv) Så leste jeg noe som fikk meg til å tenke. Jeg satt og leste, så kom jeg over Etiopia, så jeg tenkte jeg kunne dele noen av mine tanker... Enjoy!
Først tenkte jeg å fortelle litt om Etiopia, si noen små fakta:
Etiopia ligger Nord i Afrika. Det er en republikk og er ca tre ganger større en Norge. Det bor 66 millioner mennesker der og de fleste bor i hytter av leire og møkk. Det er et farlig jordbruksland og er veldig ofte plaget av tørke og sult katastrofer. Halvparten av befolkningen er under 15 år, og kun 6 % er over 60. Hvert tredje barn dør fem år gamle og levealderen er bare 45 år. Det finnes 83 forskjellige språk og tilsammen 200 dialekter. Landet er regnet som det fattigste landet i verden. 40% er muslimer, 50% er kristne og resten tilhører lokale religioner. De fleste kristne tilhører den etiopiske kirken, som ble grunnlagt på 300-tallet. Denne kirken har vært utsatt for forfølgelse og undertrykkelse, den er også påvirket av jødedommen, noe som har ført til at de har omskjæring av gutter og har hviledag på lørdagen.
Dette er rett og slett (synes jeg) FORFERDELIG! Ikke bare det at de er ekstremt fattige og har livsfarlige sykdommer og lite mat, men de må oppleve krig på verste måte. Når jeg leser dette begynne jeg å tenke på oss nordmenn! Vi er jo flinke til å sende ut hjelpeorganisasjoner til disse landene (røde kors, redd barna..) Men vi i Norge er altfor opptatte av oss selv, det eneste vi gjør er å klage over hvor vondt og stress og kjedelig vi har det, men jeg skal si deg det at de menneskene borte i Etiopia har det MYE vanskeligere enn det vi har det. Vi har det godt i forhold til dem, de vet sikkert ikke en gang hva en mobiltelefon, tv, datamaskin er. Bare 1000 av 66 millioner innbyggere har bil, og her i Norge har hver eneste familie bil, kanskje to eller tre. Og vi er ufattelig heldige som får lov til å slippe krig og får ha et hjem hvor du vet at du er trygg, men tenk på de som bor der borte de opplever krig kanskje hver dag.. Bare se for deg å være et av de barna der borte som kanskje ikke engang har en mor eller far, helt alene ute på gata. Vi har utrolig godt!
Jeg får dårlig samvittighet av å lese om alt dette, på en side er jeg utrolig takknemlig for at jeg får lov til å bo i Norge å leve det bortskjemte livet mitt. Men av og til så er det litt bra å tenke litt på hva andre opplever og kanskje be litt for dem og prøve å hjelpe. Jeg har to fadderbarn som min familie gir penger til hver måned. Vi ber også for dem hver dag, og hver jul får vi brev der de har laget en tegning og skriver litt om hvor takknemlige de er. Det varmer i hjerte å vite at jeg kan hjelpe noen så de får det godt. Jeg kan ikke gjøre alt, men jeg kan gjøre noe!
Ha en flott uke og et lite tips hvis du føler deg stressa les salme 23 ;) anbefaler på det sterkeste ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar